Takk Diane
Skrevet av Jan Arne Dammen | 10. april 2011
Fungerende styreleder i Ridderrennet Anne Mette Bredahl takket på vegne av alle deltakerne, ledsagere, de frivillige og med-arrangsjørene Diane for jobben hun har gjort for Ridderrennet. Foto Jan Arne Dammen
Takk til Diane ved avslutningsseremonien 9. april 2011
Som fungerende styreleder for Ridderrennet har jeg fått det privilegier å si et par ord.
Ennå en god ridderuke er nesten slutt Vi hadde våre bekymringer i forhold til snøen - men det gikk akkurat. Med hjelp fra mange iherdige soldater som skovlet snø så svetten sprang. Med ledsagere som sto på og med dere (eller os) deltakere som tok det med godt humør at Ridderrennet ikke ble helt som de andre år og at det var mange folk - og mye kø - i løypen i dag.
Vanskelige snøforhold har vi prøver før - men utrolig nok - så går det hver gang - vi klarer å lage en ridderrennsuke full av aktiviteter.
Den største overraskelse i år fikk vi dog under åpningsseremonier da Diane, som har blitt innbegrepet av Ridderrennet annonserte at hun vil slutte.
HVA? Satt vi tilbake med? Det går da ikke an at våres allesammens "Ridder-mamma" forlater os allerede Diana, du er ikke bare drivkraften bak at arrangere verdens største årlige vintersportsuke for mennesker med funksjonshemminger men du bryr deg om deltakerne og klare på en eller annen vis å gi hver av os en fornemmelse av at du legger merke til at akkurat "jeg" kommer.
Og melder man seg ikke frivillig, kan man godt risikere å ha Diane i telefonen. "Du jeg lurte på om det er skjedd en feil, jeg så ikke navnet ditt på tilmeldingslisten".
Jeg husker allerførste gang jeg nærmet meg deg med litt angst og beven - da jeg aldri hadde vært så nær en general før. Det viste seg dog at på tross av at du styrer dette store arrangement med fast hånd,så var det en meget vennlig, imøtekommende og smilende general jeg møtte.
Takket være Ridderrennet har mange av os fått opplevelser som gjør at vi klarer livet litt bedre året rundt. For mange er Ridderrennet årets mål for treningen og det pusterom fra hverdagen hvor man får møtt venner og får seg nye.
Diane - du er sentral i å skape den stemning - år etter år. Og nå forlater du os. Litt som å bli puffet ut av reden uten advarsel. Du ga os en overraskelse på åpningen. Nå vil vi gi deg en overraskelse på slutten, selv om den ikke blir helt så stor som den du ga os.
På vegne av alle deltakerne, ledsagere, de frivillige og med-arrangsjørene vil vi gjerne gi deg en lille symbolsk hilsen - men meget velment Diane. Vil du kommer heropp og får en blomst. Og så vil jeg be alle gi Diana en kjempe klappsalve, som en liten takk for de mange år du har ledet Ridderrennet.
Hvordan skal vi nå klarer os uten deg? Du er liten av vekst - men fyller mye i Ridderrennet. Hvordan skal vi nå fylle den plass?
Det må vi sette os sammen å diskutere når vi kommer hjem. Men som med været i år - det ser vanskelig ut - men det går vel likevel. Vi skal allesammen gjøre vårt beste. Og vær sikker på det skal bli Ridderrenn neste år og neste år og mange år fremover så lenge dere har lyst på å bli med.