- Jeg setter stor pris på hennes selskap

Lørdag deltok amerikanske Charles Wirth (102) i det tradisjonsrike Ridderrennet for 19.gang – med Elena Erlendsdóttir som ledsager. De to møttes på Ridderuka for første gang i 2022. Siden den gang har de holdt kontakten, og gleden var stor da de møttes igjen i år.

– For meg er det en stor glede å ha blitt kjent med Elena. Jeg kunne ikke bedt om en bedre ledsager, og jeg setter også stor pris på hennes selskap, sier Charles Wirth.

Ridderuka på Beitostølen er verdens største årlige vintersportsuke for syns- og bevegelseshemmede med flere hundretalls deltakere fra ulike nasjoner.

Elena, som studerer ved Norges Idrettshøgskole, forteller at de to har holdt kontakten på telefon og at de har snakket mye sammen siden de traff hverandre i fjor.

– Charles er en utrolig positiv person, og han er ikke en som lar seg irritere av bagateller, sier Elena som mener mange har mye å lære av 102-åringen.

– Han er tydelig på at man ikke kan la seg plage av ting man ikke kan kontrollere selv. Når det skjer ting som er vondt, må man selvfølgelig gjennom det og takle det på sin måte. Men han understreker viktigheten av å holde motet oppe, utdyper hun.

Charles (102) på Ridderuka
Charles (102) på Ridderuka Foto: Erik Rundgren

Begynte med langrenn i 80-årene

102-åringen har vært svaksynt så å si hele livet, men etter hvert som årene gikk ble synet dårligere. I dag er Charles helt blind. Ridderruka gir 102-åringen en mulighet til å stå på ski. Dette er en aktivitet han er svært glad i, men muligheten byr seg ikke så ofte som han ønsker.

Det var gjennom et lignende arrangement i USA, “Ski for Light”, at han fikk vite om den norske motsvarigheten.

– Som ung var jeg en veldig aktiv alpinist, men nå er det langrennsski som gjelder. Jeg begynte å stå på langrenn først etter å ha passert 80 år. Der jeg bor i New Jersey, har jeg ingen mulighet til å gå på ski. De turene jeg får i løpet av året, er i forbindelse med “Ski for Light” og Ridderuka, forklarer Ridderrennets eldste deltaker.

102-åringen er også aktiv på mange andre områder. Han kan trene tre økter i uken, fordelt på svømming, sykling og styrketrening. Men etter en uheldig hendelse i januar, har amerikaneren tatt det litt mer med ro på treningsfronten.

– Jeg falt og slo skuldra, og det var faktisk mens jeg stod på langrenn. Skulderen er fortsatt ikke helt bra. Jeg kjenner ikke noe når jeg går på ski, men det blir vondt om jeg løfter for mye med den.

Inspirasjon

I løpet av de siste dagene på Ridderuka har Charles tilbakelagt over 20 kilometer i langrennsløypene på Beitostølen.

– De to første dagene gikk han ni kilometer, og det er faktisk noen ganger vi må holde han igjen. Vi må minne han på at det kan være lurt å hvile litt også, sier Elena smilende.

Selv synes NIH-studenten at 102-åringen er en fantastisk inspirasjon. Hun mener det er en herlig opplevelse og fin erfaring å være ledsageren til den blinde amerikaneren.

– Det er så utrolig imponerende og inspirerende å være med Charles. Det er også fantastisk å se hvor interessert han er i idrett og det å være i bevegelse, sier 26-åringen.

– Det gir motivasjon til å holde seg i gang og innse at man aldri blir for gammel til å være i aktivitet. Så jeg blir veldig inspirert til å holde meg i form!

Håper å komme tilbake

Etter Ridderuka setter 102-åringen kursen hjem igjen, men det er ikke mange måneder til han skal tilbake til Europa.

– Planen er å reise til Sveits for å seile. Seiling er favorittaktivteten hans, og i Sveits bor det noen slektninger han seiler med, forklarer Elena.

Og hvis formen tillater det, er Charles tilbake på Beitostølen også neste år – forhåpentlig med Elena som ledsager for tredje året på rad.

– Jeg er svært heldig. Elena kjører meg til skiarenaen slik at jeg ikke trenger å bruke shuttle-bus eller bestille andre sjåfører. Det gjør det veldig enkelt. Hun er så tålmodig med meg, og hun bør absolutt stille opp som ledsager til neste år også, sier 102-åringen med forhåpning.

Og Elena forsikrer kjapt at hun skal være på plass for å bistå Charles på langrennstrening og konkurranser.

– Selvfølgelig skal jeg være her, om han kommer. Det er jo en ære for meg å kunne være ledsager for en som Charles.